Tankekart av mine behov

Hei ! I dag skal jeg skrive om mine behov.

Mine fysiske behov:

Jeg spiser mye,men ikke alltid så sunt . Jeg spiser litt i tråd med de norske anbefalinger
Jeg er nesten hverdag ute, etter skolen gå jeg sammen med venner til byen.

Jeg røyker ofte, men jeg drikker ikke så mye og ikke så ofte.

Mine psykiske behov:

Jeg har gode venner rundt meg, som jeg er alltid sammen med, jeg er veldig glad i dem.

Jeg får mye respekt fra folk som kjenner meg eller ikke.

Jeg føler meg trygg og jeg er alltid meg selv.

Mine sosiale behov :

Jeg føler meg godt og koselig på skolen på grunn at jeg har veldig god skolemiljø.

Venner som er rundt meg, de støtter meg alltid.

Jeg er veldig lett for å snakke med mennesker. 

På bildet er jeg sammen med mine venner som jeg er glad i ! 

Mine kulturelle&Åndelige behov:

Jeg kan snakke Polsk, Engelsk, Norsk.
Polsk er en del av meg, det er del av identiteten og personligheten min.

Jeg er ateist, så det betyr at jeg tror ikke på God eller noe annet.

Jeg elsker å høre på musikk, mest på rock eller metal musikk, men det er alltid kjekt å høre på noe rolig eller klassisk.

Tv er min måten for å ikke kjede meg, da slår jeg på tv og leter etter noe morsom.

                                   Jeg føler meg alltid glad fordi jeg er meg selv!

Energigivende næringsstoffer

Hei.
Jeg skal fortelle om energigivende næringsstoffer som kroppen trenger for å fungere.


De tre viktigste næringsstoffer som vi trenger er Karbohydrat, Fett og Protein. 

Karbohydrat :

Karbohydrater er bygd opp av oksygen, hydrogen og karbon.
 I mat og drikke finner vi karbohydrater som sukker, stivelse eller kostfiber.
Sukker og stivelse fordøyes raskt og gir mye energi. Kostfiber gir lite energi, men er bra for fordøyelsen.

Fett : 

Største fettkildene er meieriprodukter, kjøttprodukter, margarin og matolje .
Fett gir smak og gjør oss mette, men store mengder fett kan være helseskadelig.

Fett har mange forskjellige oppgaver i kroppen vår :

• Fett ligger lagret rundt indre organer som hjerte, nyrer og lunger .
• Fettvevet under huden gjør at vi holder på varmen.
• Fett er en viktig del av alle celler i kroppen.

Det finnes to typer av fett som :

Mettet fett - den er ikke så bra for kroppen vår.
Den finnes i smør, rødt kjøtt

Umettet fett - den er bra for kroppen
Den finnes i kylling, olje,fisk, tran.

Protein : 

Kroppen består av milliarder av levende celler. Cellene er bygd opp av blant annet proteiner.
  Hår og negler består nesten bare fra proteiner.
Barn og unge trenger proteiner for å vokse .
Proteiner bygger opp skjelettet, tenner, hår, negler og muskler.
De også vedlikehold av celler og vev.

Proteiner finnes vi i :

• Animalske matvarer : kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter.
• Vegetabilske matvarer : kornprodukter og belgfrukter. 

Kilder : http://www.fettskolen.no/forside/en-spennende-verden-av-fett/umettede-fettsyrer
boka "Vi samarbeider - om helse" 

Hvordan kan du ta vare på immunforsvaret ?

Hei .
Jeg skal fortelle litt hvordan kan du ta vare på immunforsvaret.

Man skulle føre en sunn livsstil.

 Da skulle man :

• får nok søvn og hvile
• spise sunn mat
• beholde god hygiene
• være fysisk aktiv
• ikke røyke eller snuse
• være forsiktig med alkohol
• trives sammen med andre og seg selv
• unngå stress
• sørger for ny energi når du er sliten eller stresset

    Man bør spise mye fisk og grønne produkter for å få vitaminer .

Man skulle ha det aktiv hverdag , minst 30 minutt .

Indre immunforsvaret

Hei !
I dag skal jeg skrive hvordan fungerer det indre immunforsvaret.


Hvis mikroorganismene klarer å komme forbi det ytre immunforsvaret og kommer inn i kroppen, møter de det indre forsvaret.
 Det indre immunforsvaret består av hvite blodceller og lymfesystemet.


Hvite blodceller 

På bildet kan du se de røde blodceller og de hvite kuler er hvite blodceller

Hvite blodceller blir fraktet med blodet rundt i kroppen. De angriper fremmede mikroorganismer.
 

Alle cellene har et lite kjennemerke på overflaten - et antigen.

Hvite blodcellene kjenner igjen kroppens egne antigener. Men når de finner fremmede antigener, da begynner de å angripe.

Det finnes ulike typer hvite blodceller som har forskjellige oppgaver:

• Noe av hvite blodceller - fagocytter - < spiser> fremmede stoffer og mikroorganismer.
  Denne prosessen kaller vi fagocytose.
• Andre hvite blodceller danner antisoffer mot fremmede stoffer.
  Antistoffene fester seg på det fremmede antigenet, da forteller de at disse antigenene må ødelegges.
• Noen hvite blodceller husker og kjenner igjen fremmede stoffer.
  Neste gang da de samme stoffene kommer inn i kroppen, går det mye raskere å lage antistoffer.

Lymfesystemet

Lymfesystemet består av lymfe, lymfeårer og lymfevev. Lymfevevet omfatter blant annet lymfeknutene, mandlene, milten og brisselen.

Lymfevevet har en viktig oppgave i det indre immunforsvaret :

• I lymfeknutene finnes det hvite blodceller og passer på at ingen fremmede mikroorganismer kommer inn i blodet.
• Mandlene ligger i halsen. Når fremmede mikroorganismer kommer inn i halsen, hovner mandlene opp.
  Da blir det så trangt at fremmede mikroorganismer ikke så lett kommer forbi og inni i kroppen.
• Milten ligger på venstre side av kroppen. Den ødelegger fremmede mikroorganismer som kommer over i blodet.
• I brisselen blir en viss type hvite blodceller  ferdig modnet. Dermed er den viktig for det indre forsvaret.

Lymfen frakter vekk døde mikroorganismer. 

 

Kilder :
Bok "Vi samarbeider" - Om helse
http://snl.no/lymfesystemet
http://nhi.no/sykdommer/blod/kroppen-var/lymfesystemet-1076.html

Det ytre immunforsvaret

 Det ytre immunforsvaret består av:

• Huden
• Øyene
• Ørene
• Luftveiene
• Fordøyelseskanalen
• Urinveiene
• Kjønnsorganene

Huden

Huden er kroppens største organ. Den beskytter mot kulde, varme og ytre skader.

Øyene

Øyene har øyelokk og øyevipper. De beskytter mot støv og mikroorganismer.
Øyenes funksjon er å se.

Ørene

Øret er en av kroppens legemidler og dets hovedfunksjon er å oppfatte(høre)

Luftveiene

Innsiden av nesa og luftrøret er dekket av slimhinner.
Slimhinnene produserer slim, derfor luftveiene er fuktige.

Det skjer da mikroorganismer kommer inn i nesa :

• Hår i nesa renser lufta for støv.
  (Støv inneholder mikroorganismer)
• Mikroorganismer fester seg til slimet i nesa.
  (Slimet inneholder bakteriedrepende stoffer)
• Mikroorganismer som overlever, blir stoppet av flimmerhår i luftveiene.
  (Flimmerhår dytter slimet oppover mot svelget)

Fordøyelseskanalen

Fordøyelsen gjør det mulig å utnytte matens næringstoffer.
  Når vi spiser, får vi mikroorganismer.

• Mikroorganismer møter først spytt som dreper bakterier.
• De mikroorganismene som overlever går videre til magesekken som inneholder saltsyre.
  Saltsyre er en svært sterk syre som dreper de fleste mikroorganismene.
• Noen mikroorganismer kommer likevel videre til tarmene.
  Her beskytter normalfloraen mot de fremmede organismene.
• Det hender at noen bakterier overlever alle angrep.
  Da kan vi få diarè  eller en tarminfeksjon.

Urinveiene

Urinveiene holder kjemikalier, slik som kalium, natrium og vann i balanse og fjerner en type avfall som heter urea fra blodet.
 Bakterier som kommer til urinveiene, blir som oftest skylt ut av kroppen med urinen.
Urin har lav pH og er derfor sur. Bakteriene trives ikke i sur miljø.

Kjønnsorganene (kvinner)

Ytterst i skjeden er det et tett lag med celler. Det gjør det vanskelig for mikroorganismer å komme igjennom. Bakteriene i normalfloraen i skjeden lager melkesyre.
Melkesyre skaper et surt miljø. Det holder skadelige bakterier borte. Her finnes det også slim som det er vanskelig for mikroorganismer å komme igjennom.